many festivals are annual, or repeat at some other interval.

juli 15, 2010

Åh. Sukk. Snufs.
Jeg var på Hove. Jeg var det. Åh. Sukk. Snufs.

Jeg har lest om det. Om festivallivet. Om hvor fantastisk alt er. Om musikken, om menneskene, om å sove i telt og ikke bry seg. Jeg har lest om jenter med tomrom i hjertet og tårer i øynene når en uke med festivaldrømmer er over. Jeg har lest om hvordan gutter teller ned dagene til neste års festival, dag for dag, krysser av på en egen festivalkalender mekket til på kjøleskapsdøren. Jeg har lest om forelskelsen, jeg har lest om kjærlighetssorgen når alt er over. Men slik er jo ikke jeg.

Åh. Sukk. Snufs.

Jovisst er jeg. Jovisst er jeg slik.

Det var egentlig over før det startet, tiden gikk så fort at jeg klarte ikke å følge med, lå bare i svingene på tidshjulet og forsøkte helt nyttesløst å få fem dager til å vare i to måneder. Først var det søndag og vi slo opp telt, det ble skjevt og rart, for mye stoff her, for lite stoff der. Fikk det til å stå på et vis, tagget det ned med sprittusj, krysset fingrene for at det fikk stå til tirsdagen. Og tirsdagen, tirsdagen var vi der igjen, med hvitvin og sommerkjole i bagen, til et telt som fortsatt sto der, vi lånte luftpumpe i bytte for en øl og da det regnet brydde vi oss ikke. Så var det Muse, så var det soveposer, så var det å stå opp klokken åtte fordi teltet sto slik til at morgensolen brente hull i teltduken. Gisp, luft!, jatakk. De neste dagene løp. Den ene bedre enn den andre. Til slutt smeltet dagene inn i hverandre og det spilte ikke lenger noen rolle hvorvidt det var natt eller dag, morgen eller kveld. Jeg fikk farge for første gang på årevis, jeg møtte kjente, jeg møtte ikkesåkjente, jeg ble sjarmert, jeg smilte, jeg lo, jeg gråt, jeg pustet levde lo pustet levde.

Så mange som kjente meg igjen, så mange jeg kjente igjen, jeg lå i fanget til lillesøster når det ble for mange inntrykk og solen var for sterk. Jeg spiste pæresaftis til kolonialen var tom. Jeg krøp inn i en brun teddy-one-piece de to siste kveldene. Jeg forsøkte å finne venner i en folkemengde hvor folk bare løftet meg bort fordi de fant meg i veien. Jeg hørte musikk jeg kjente igjen, musikk jeg hadde gledet meg til, musikk jeg aldri hadde hørt før, musikk jeg fylte tomme cd-plater med en dag etter alt var over for så å sette på repeat. Jeg var modig, jeg var liten, jeg fikk meg nye solbriller og ble solbrent på nesen.
Og siste dagen kom, siste kvelden kom, jeg og lillesøster og Karl og alle sammen klumpet oss rundt campen vår, vi hadde teipet den med gaffa, plutselig var vi så mange flere, vi løp mellom festivalområdet og teltene, pustet inn pustet ut, lot det gå fra blå himmel til stjernehimmel til blå himmel igjen, smil, latter, lykke; på gresset, i et fang, i luften, i teltet.

Åh. Sukk. Snufs.

Jeg har lest om det. Om forelskelsen. Og jeg er forelsket. Forelsket i festivallivet. Teller dager sammen med lillesøster som kanskje gleder seg enda mer enn meg, fordøyer minner fra hode og hjerte. Lurer på om ikke tiden kan gå litt fortere. Maler leilighet, rydder skapene, forsøker å komme på noe å fylle resten med sommeren med.

Sees vi i 2011?

13 kommentar to “many festivals are annual, or repeat at some other interval.”

  1. Anonym said

    Jeg så deg på Hove. Ble litt betatt av deg.
    Jeg tenker meg på Hove eller Roskilde til år.
    Gleder meg allerede til neste år også!

  2. Å.. Du beskriver hvordan det var så bra. Jeg så deg også forresten, du er veldig pen :-)

  3. […] Mira Jakobsen: many festivals are annual, or repeat at some other interval.. […]

  4. Drea said

    Jeg savner Storåsfestivalen, jeg, og den er jo blitt bare dritt nå. Hehe. Godt å lese at du koste deg! :)

  5. Dette innlegget er på forsiden av Femelle.no! :)

    Takk for et kjempegodt bidrag!

  6. Milla said

    dette innlegget va fantastisk. eg vett akkurat koss du har det. va på Roskilde i år! MEN eg tror det e lettare for den yngre garde å bli så lei seg når det e over enn den eldre garde, (meg), som glede seg te å komma hjem den siste dagen, glede seg te å sova i seng, glede seg te å FÅ sova og te stillheten. når ein nærme seg 30 så e ikje festival-livet som det va for noen år siden gitt ;) men årh når eg sitte her og skrive så savne eg Roskilde, virkelig.

  7. mmaddiiee said

    jeg teller også ned dagene til neste år.. og så så jeg deg overalt på hove, det så ut som du koste deg.

  8. utrolig fint innlegg, og veldig bra skrevet! ja, vi sees i 2011!

  9. Cecilie said

    Man blir fort bitt av basillen, Hove er fantastisk =)

  10. Miriam said

    dette var fint. enkelt, greit og så utrolig vakkert. takk.

  11. mirajakobsen said

    Tusen takk for så mange fine kommentarer! :)

  12. Så fint innlegg, utrolig bra skrevet!
    Jeg har aldri vært på festival før, men har dødslyst :D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: