when in the presence of a pet dog, people show reductions in cardiovascular, behavioral, and psychological indicators of anxiety.

juli 22, 2010

Jeg må lide av hukommelsestap. Eller virkelighetsforvirring. Eller vrangforestillinger. Et eller annet må det i alle fall være for jeg syns å huske at jeg, tredje desember for et og et halvt år siden satt på en kjøkkenbenk i Drammen og signerte en kjøpskontrakt for deretter å få en liten pjuskete hårball stukket i hendene. En liten pjuskete hårball som skulle vokse opp til å bli en større, men fortsatt pjuskete hund. En hund som skulle gjøre som hunder vanligvis gjør; vifte med halen når selen blir tatt frem, løpe etter pinner som flyger gjennom luften, gå opp og ned og hit og dit og være lykkelig så lenge beina får være i bevegelse og eieren finnes i andre enden av båndet.

Det er her vrangforestillingene kommer inn i bildet. For jeg trodde altså jeg kjøpte en hund med de kvaliteter og egenskaper alle andre hunder innehar. Men nei. Det gjorde jeg altså ikke. Jeg må ha kjøpt noe helt annet den søndagen i desember.

Det er morgen og utenfor er solen jeg ikke har sett på veldig lenge, bakken har tørket opp og regnet trukket seg tilbake til skyene, jeg tenker at torsdag og seksten grader er akkurat passe for en tur. Jeg knyter på meg treningssko, fortsatt de svarte min mamma kjøpte til meg for fem år siden da vi skulle begynne å trene sammen (de holder seg fint), jeg finner frem hundeselen.. og det er da det begynner. Jakten. De flakkende blikkene. De fire beina som tar sats og springer så fort de kan springe. Under bord, over sofa, mellom puter, inn på badet. Stadig nye og kreative måter å løpe over under mellom inni møbler på, en fart som skulle tilsi at jeg skulle ta henne med til dyrlegen for tjuefire sprøyter og tre kloklipper. Og hadde det ikke vært for at jeg er taktisk og lurer henne til å stå stille i trekvart sekund mens jeg gjemmer selen bak på ryggen så hadde jeg aldri fått henne med meg ut. Hun griner på nesen og snøfter høylydt mens jeg låser døra bak henne og entrer sollys og frisk luft. I normale scenarioer vifter hunder med halen og tripper forventningsfullt mot utgangsdøren bare ved synet av båndet. Men nei. Ikke hos meg.

Og så er vi ute, vi går oppover, hva med Fløien?, kanskje får vi sett litt gress og kanskje et tre, hun liker jo både gress og trær. I alle fall de i gaten vår. For da vi har gått i femten minutter, forbi alle turistene på fisketorget, da vi er kommet litt lenger enn der Fløien-banen begynner, da begynner trøbbelet. Søledammer. Vått. Vann. Væske! Solen har ikke tørket opp alt regnet har lagt fra seg og det er krise, det er kjempemegasuperduperkrise, hun piper og syter, jeg må se ned i bakken da en gruppe japanere går forbi, jeg er sikker på at de mumler seg imellom at hun jenten der, hun jenten der må vanskjøte sitt dyr, bare se; dyret gråter!
Men jeg gjør ikke det, jeg går bare her med en liten hund som liker aller best å dramatisere så godt hun kan med diverse skrik og hyl og store fortvilte valpeøyne, fordi… hun ikke vil bli våt på labbene. Åhh. Våt på labbene. Våååt på laaabbeeeene. Av og til har jeg lyst til å fortelle henne et par alvorsord, fortelle om alle tingene som er viktigere her i verden, som krig og fred og sult, om uløselige konflikter på internasjonalt nivå og om klimakrisen og en verden i fare.. men nei, språket hennes tillater ikke forståelse av flere ord enn sitt ligg gi labb og hun fortsetter bare, fortsetter med å skrike opp ved hver minste fuktrammede asfaltbit, hun kommer til å fortsette å holde opp labben til meg når hennes plan om å gå i sikksakk rundt det våte ikke går som den skal og hun likevel får en liten milliliter rent regnvann på den ene tåen. I normale scenarioer bader hunder i sjøen og ruller seg i søledammer. Men nei. Ikke hos meg.

Ja. Og hadde det bare vært slik. At fuktig asfalt var vår eneste bekymring en torsdag formiddag et sted halvveis opp til Fløien. Men nei. Nei nei nei. Jeg har nemlig overvurdert hvor mye hun har lyst til å gå på beina i dag. Hun har nemlig ikke så særlig lyst til å gå lengre. Hun er ferdig hun, halvveis opp til Fløien og minst førti minutter hjemmenfra i hennes vanlige gåtempo så bestemmer hun seg for at hun har hatt nok. Det er ingen nyhetsverdi i grønt gress og store trær lenger, hun har luktet på alle flekker som har vært interessante, nå er beina trøtte og labbene våte og hun er ferdig done finito.
Veldig praktisk, veeeldig praktisk, jeg har ikke videre lyst til å se ut som ei blond lita jente med veskehund (jeg er allerede ei blond lita jente og hadde jeg i tillegg begynt å bære på henne så ville stempelet vært der med en gang), dessuten har jeg lyst til at hun skal få sin trim, bevegelse, mosjon. Være sunn og glad. Osv. Men uansett hvor mange slående argumenter jeg kommer med samtidig som jeg graver dypt i lommene etter hundegodt fra sist tur vi hadde så vil hun ikke gå mer enn fem meter av gangen. Og slik blir det. Vi går. Fem meter. Jeg snur meg. «Kom!». Hun tenker på det. Vurderer. Gir etter. Vi går. Fem meter. Jeg snur meg. «Kom!». Hun tenker på det. Vurderer. Gir etter. Hele lange veien hjem. I normale scenarioer kjøper hundeeiere spesialtilpassede hundeseler for å få hundens tempo under kontroll og trekkingen i fremover-retningen til å avta. Men nei. Ikke hos meg.

Når vi kommer hjem og hun er skitten og uregjerlig i skjegget etter å ha hengt med hodet hele veien hjem så hopper hun opp i sofaen..

..legger seg godt til rette..

..og geiper til meg.

Jeg må lide av vrangforestillinger. Som trodde jeg kjøpte meg en hund. Det jeg fikk i stedet var en liten pelsball som har to ting hun liker å gjøre; å sove i sofaen og å sove i sengen. En monstervalp. Min lille kjærlighetsball og evige forelskelse, men like fullt.. en monstervalp.

16 kommentar to “when in the presence of a pet dog, people show reductions in cardiovascular, behavioral, and psychological indicators of anxiety.”

  1. gnistregn said

    du skriver så godt og morsomt og jeg kan se det hele for meg og blir sittende og le for meg selv ^_^ jeg hadde også en lignende hund for noen år siden; han viste riktignok begeistring ved synet av hundebånd og tursko, men … kom man utenfor skulle han helst dyttes, dras og bæres i gang. først når han ble litt mer komfortabel med å være utenfor døra, kunne han gå selv. helt til han fant det for godt til å sette seg på bakbeina igjen. hehe. festlig det der.

  2. hundebestemor said

    -ikke min skyld, selv om jeg passet hun i 5 dager…………

    • mirajakobsen said

      Deg oppførte hun seg vel med, med meg er hun så komfortabel at hun tør å vise sitt sanne jeg!

  3. Kine said

    Åh, du skriver så bra! Måtte smile flere ganger. Hunden min var så ivrig etter tur når hun var yngre, sprang og hopte over alt. Så gikk det noen år og hun ble akkurat slik som monstervalpen!

  4. Cecilie said

    Du fikk deg en liten sofagris framfor en turkamerat. Du får håpe på en fin og lite regnfull høst i Bergen by =)

  5. bente said

    Hahaha, herlig historie :)

  6. helle said

    translation please :(

  7. Mie said

    Hihihi, for en søt liten sofamonstervalp! :) Brianna (bikkja mi) er nesten helt motsatt. Hun blir overlykkelig når vi skal ut, og kunne vel strengt tatt løpt rundt ute hele dagen om hun fikk lov (og dersom hun møtte noen med like mye energi som hun har) – bortsett fra når det regner! Da løper hun ut, gjør det hun må gjøre, og begynner å dra oss mot leiligheten igjen. Regn er ikke hennes ting. Vått og ekkelt, tydeligvis. Jeg som alltid har trodd at alle hunder ikke bryr seg om slikt. Nå vet jeg bedre ;) De er vel like forskjellige som vi mennesker er. Men de er veldig søte også :)

  8. Lady Netta said

    Haha, absolutt fantastisk, og noe jeg tror alle hundeeiere kan kjenne seg igjen i ;)

  9. Eline said

    Love it!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: