Å være fotograf under fadderuken er hardere enn man tror. Jeg begynte å komme meg igjen, men nå kjenner jeg at kroppen er tung, halsen er vond og hodet banker. Men så var det såpass fantastisk at det ikke gjør noe at man bli småsyk og supersliten i etterkant.

Vi vant beste faddergruppe, vi var oppe altfor lenge, vi spiste hamburger midt på natten, vi slet ut de stakkars kroppene våre på dansegulvet.

Lenge leve Gruppe 10, jeg er litt småtrist for at hverdagen innhentet oss så fort, samtidig som jeg ikke kan vente til å fortsette med skolen, fotograferingen, alt.

I’m way too tired from the past five days, partying and being a photographer at the same time is hard. We had so much fun, staying up way too late, dancing like crazy and eating hamburgers at 4 am. Love it!

Reklamer

Trenger jeg å si at fadderuken er helt fantastisk?

Needless to say that I’m having a great time?