Søndag er en dag for å ønske seg gardiner man ikke har.
En dag hvor man flytter gårsdagens glass inn på kjøkkenbenken, men ikke helt inn i oppvaskmaskinen.
En dag hvor man spiser lakris til frokost og steker pizza når klokken begynner å nærme seg seks.
Hvor man sover i tre timer midt på dagen bare fordi man kan.
En dag hvor valper inntar smulteringform i hundesengen og nekter å gå ut.
En dag hvor kaffen blir erstattet med te.
En dag hvor musklene blir litt mykere, en dag hvor man ønsker at søndag blir for alltid, at mandag aldri kommer.
I alle fall er denne søndagen slik.
Sunday is the day you wish for curtains you don’t have, a day for having candy for breakfast, a day where you sleep for three hours in the middle of the day just because you can, a day where coffee is replaced by tea. At least this Sunday is like that.
old; a description for something that has endured and become comfortable or widely familiar.
februar 6, 2010
I dag har jeg tatt frem en gammel kjole og verdens fineste Balenciaga.
Today; some old dress and Balenciaga.
I går falt alt på plass, vi fikk endelig et kjøleskap som holder de fire gradene det skal holde. Ingen av oss skulle løpe ut av døren til viktigere plikter. Det var ryddig i nesten alle rom. Sofaen fikk nyvasket trekk på seg.
Så jeg bestemte meg for å ta med meg kokkekunnskapene mine til Rema 1000 hvor kokkekunnskapene slo fra seg hjemmelaget ditt og hjemmelaget datt, jeg kjøpte ferdigbunn og ferdigsaus, kjøtt, løk, mais og alt som trengs for å lage pizza.
Det ble en bra pizza, hvis man ser bort ifra at sausen var sterk sterk sterk (men heldigvis var det ikke hjemmelaget, så da kan ingen skylde på meg).
Og så dukket vi hodene litt ned i hvitvinsglasset mens vi så to nye episoder av en helt ny sesong av verdens beste serie med navnet Skins mens jeg ble emosjonell og veldig glad for at det selv etter snart fire år kan være så fint å være meg og han.
Yesterday everything fell into place and I decided to celebrate a new fridge with pizza (not made from scratch, but good enough) and some white wine with the best boyfriend in the world.
efficient energy use; useful work per quantity of energy.
februar 5, 2010
Det viser seg at jeg har to Mira’er i meg.
Den ene er rolig, rolig i stemmen og hjertet, rolig i hodet, rolig i bevegelsene. Den som tusler i stedet for å gå, snakker i stedet for å rope, den som ikke prøver så veldig hardt å finne viljen til å vaske opp umiddelbart etter middag. Den jeg er mest, som aldri har likt sport, men alltid har likt å sove lenge. Jeg er som regel slik, myk og rolig, avslappet. Nittini prosent av tiden, kanskje mer.
Men så, når et eller annet når en eller annen magisk grense, hvem vet når, hvem vet hvorfor, så dukker turbo-Mira opp! Turbo-Mira har tusenvis av hestekrefter i seg, hun løper i stedet for å gå, tenker fortere enn hendene klarer å registrere. I dag kom turbo-Mira frem på et tidspunkt hvor jeg satt ved kjøkkenbordet og innså at det var for mye å gjøre for vanlige-Mira, for mange oppgaver og for lite mot, det var egentlig bare å gi opp og sakte, men sikkert, bli druknet av rot, oppvask, avtaler og telefoner som ikke var blitt tatt. Men hey, i løpet av fire sekunder hadde turbo-Mira tatt over og før jeg visste ordet av det så hadde jeg ryddet opp hele kjøkkenet, vært på butikken, plukket meg ut et nytt kjøleskap, avtalt henting av gammelt kjøleskap, pakket ut vaskeutstyret, brettet sammen klærne, turbo-Mira hadde til og med løpt to turer ned i den mørke kjelleren hvor det gror spøkelser, mareritt og flashback fra de aller verste Saw-filmene. Hjernen løp avgårde, det ble trukket slutninger hvor det aldri er trukket slutninger før, hendene føk her og der, plasserte ting til sine rette steder og forvandlet rot til rene flater.
Puhh. Sukk. Og puhh igjen. Mitt gamle jeg er tilbake, jeg ligger i sofaen med dynen for å gjennopprette normaltemperatur i kroppen, jeg er bedagelige meg igjen og syns det er ganske fint at alt jeg trodde jeg skulle bruke to dager på ble gjort i løpet av to timer. Har du en turbo i deg?
(Og dette ble skrevet i går, men jeg var visst for sliten til å trykke på publiser-knappen)
It seems that I have to people in me. Not in the schizophrenic kind of way, just in the ordinary, not-harmful way. One part of me is the calm part, the part I am most of the time, the one that walks instead of running, the one that was never into sports, the one that likes to sleep for hours and doesn’t really enjoy housework. Then we have the other part of me, one part that doesn’t show up that much, but when it does, everything that should be cleaned, gets cleaned. Everything that should get done, gets done. My hands work too quickly for the rest to follow and I’m almost too efficient. Right now I’m just very happy that the other part of me came knocking on the door yesterday, because right now I can be the lazy me in a clean house.
january.
februar 4, 2010
Den første måneden i det året som skal være bedre enn det som var er forbi, hei februar, velkommen, sitt ned og føl deg som hjemme.
Jeg begynte et nytt år med et nytt meg, håret gikk fra mellomblondt til platina-sjokk-blondt.
Plutselig ble Bergen dekt i snø, monstervalpen sluttet å ville ut, jeg ble kronisk kald.
Skolen startet opp igjen, det betydde reklameoppgave med Frelsesarmeen som kunde.
Men det var ikke bare arbeid i skoletiden, det ble studentgalla ikledd minekjole også.
Siste del av januar ble preget av flytteprosessen som gikk fra utenfor byen til inn i byen, det var pakking, roting, rydding; endel sommerfugler i magen.
Jeg gledet meg over rosett i taket, to stuer, eget kjøkken, store vinduer..
.. men kanskje aller mest det enorme klesskapet som ble mitt med plass til alt jeg eier av klær og sko.
Mange januartimer ble tilbrakt i studio, kanskje ikke med det jeg liker aller best å jobbe med, men det betyr ikke at jeg ikke elsket hvert sekund.
Og så kom januar til sin slutt og jeg krøllet håret og syns det var helt greit at februar viste seg.
January was like this for me, I spent a lot of time in the studio with my camera and things that weren’t too much fun to do (but I still loved it), I moved from one apartment to another (and this I really loved), hey February, you’re welcome to stay.
Lørdag, kjole & strømper, varmrull-krøller.
From Saturday, wearing a black dress with hoodie, curls made with heated rollers.
5,000 year old chewing gum with tooth imprints, made of birch bark tar, has been found in finland.
februar 1, 2010
Jeg er kald. Jeg er trøtt. Jeg liker ikke Bergens-vinter, kunne ønske at håret kunne vaske seg selv, syns noen burde bytte ut kjøleskapet med et fungerende et, vil ikke gjøre alt skolearbeidet som venter..
..så da er det fint at Handelsbladet kan fortelle meg og alle andre som lengter etter den bekymringsfrie barndommen at Bugg kommer tilbake til butikken! Ingenting er som banantyggegummi, jeg lover, ingenting er som den.
Today is not a great day, I’m cold, missing a fridge that actually works and there’s a ton of school work left to do. Well, at least Bugg (the best chewing gum in the world that has been missing from the shelves for years) is ready for a comeback!
Det siste døgnet har gått med i noe jeg rynker på nesen bare av å tenke på, noe jeg gjerne skulle overlatt til de som kan slikt, dere vet; nedvask. Det finnes ingenting kjedeligere enn å dra tilbake til den gamle leiligheten og vaske bort støvet man har samlet opp i et og et halvt år, skrubbe gulv og komfyrer for de neste som skal flytte møblene sine inn der man før hadde sine.
Men nå er vaskekapittelet lagt bak oss og jeg bruker lørdagen til å smårydde, høre på radio og gå gjennom skapet for å se om jeg finner noe jeg har lyst til å kle kroppen min i til en kveld med litt vin, litt venner og litt frihet. Sånn som en lørdagskveld skal være.
The past 24 hours havn’t been pleasant, not at all. But now the old apartment is clean and ready for those who might decide to move in at least! Right now I’m trying to figure out what to wear tonight, it’s time for a night out with friends & wine.
a ceiling rose is a decorative element affixed to the ceiling from which a chandelier or light fitting is often suspended.
januar 28, 2010
Jeg har lyst til å vise hva jeg har forlatt den gamle leiligheten til fordel for, hva jeg våkner opp til hver morgen og har tenkt til å våkne opp til i lang tid fremover. Men det er fortsatt pappesker her og der, klær på gulvet og rot rot rot, så jeg venter litt til. I mellomtiden har jeg gått på mikronivå og det er fortsatt veldig fint det og.
Stuene er hvite og grønne, det er terapi for alle mulige vinterdepresjoner og for første gang passer våre hvite møbler inn hundreogførti prosent.
En stor dobbeltdør deler stue en og stue to, alt er stort sett gammeldags og koselig.
Rosett, rosett. Jeg har mast om rosettene i taket siden vi signerte leiekontrakten og kommer ikke til å slutte å mase om dem siden jeg syns det er det aller peneste man kan ha i taket.
Denne vedovnen er jeg veldig glad for, for denne leiligheten er ikke særlig varm av seg og da er det fint å kunne tine opp tærne foran ovnen.
Og best av alt så er leiligheten fylt opp av søte neser som sitter fast i to kaniner og en valp.
Some detail pictures from our new apartment. I still havn’t cleaned up all our mess so I’m not ready to show you everything yet, but at least you get a sneak peek!
Onsdagen i dag er en dag for ting som er rødt, for ting som er klissete, for ting som smaker røde, klissete gummibjørner. Jeg drikker kaffe ved kjøkkenbordet og vil gjerne ha en gul skål fylt av rosa puter, pandalakris, svarte krokodiller, rosa puter, sure stjerner, sure kirsebær, salte hestesko, seig karamell.. eller aller helst bare sure, røde, klissete, seige sjøstjerner. Hva liker du?
Today I have a tiny, small, maybe huge craving for candy. Most of it all the red and sour stars, after all they are my favorite. What do you like?
