I morgen kveld klokken sju lander lillesøster i Bergen, det er fem måneder siden sist jeg så henne og jeg gleder meg i massevis til å ha henne her, til fire dager med verdens beste søster! Hun har pakket leopardkofferten sin og hun er klar til å være gjesten min langveisfra på utstillingsåpningen.
Siden hun har pakket så må jeg rydde, tørke støv og få unna vasken, det er tross alt slikt man gjør når man får gjester som skal sove på rommet sitt.
Det går litt sakte da. Og jeg har tatt cirka fem kaffepauser de siste to timene.
Se på min nyeste greie til rommet! Eh, nyeste og nyeste, jeg må være den eneste som setter pris på en minitv på tretten tommer som er like tjukk som en babyelefant.
Innimellom alle kaffepausene så prøver jeg å få litt hjelp til vaskingen..
..men jeg føler ikke jeg når helt gjennom?
My little sister is attending our exhibition and she’s arriving tomorrow night, can’t wait! I miss spending time with the best sister in the world. Since she already has packed her bags, I’m cleaning up my mess to make sure it looks decent, but it takes time.. and coffee breaks. I try to get the monster puppy to join forces, but she doesn’t seem to care much? Haha. And look at my newest addition to my room, a tiny tv that looks like it is fifteen years old, love it.
Dagene går forbi i utstillingsforberedelser, på fredag er det åpning og vi maler vegg, ringer rundt, handler inn, henger opp.
Hodet føles litt tungt i dag, ja? Vi kunne ikke la være å ta dette bildet når vi fant denne printen liggende i klasserommet, haha!
We’re working on our exhibition right now, just a few days away! The opening is on Friday and there’s lots of things to do, but today we had a little break to snap this photo; my head feels a bit heavy these days. Haha, couldn’t resist.
Jeg har aldri samlet på annet enn Mummi-kopper, jeg kaster ikke en tallerken selv om den har fått et lite kakk i seg, jeg mangler fint servise og favorittglassene har Coca-Cola-logen rundt hele kanten. Sånn er jeg og det er vel egentlig helt okei så lenge jeg bor med ei venninne, ikke er ferdigutdannet og det er lenge til jeg skal holde et middagsselskap, men for noen måneder siden måtte jeg kjøpe noe å oppbevare sjokolade i. Ja, for jeg har jo en sånn monstervalp som tror at regler ikke gjelder om jeg forlater rommet og jeg har funnet henne med skjegget nedi skålen på bordet en to tre fire.. mange ganger. Det går helt fint om det forsvinner en marshmallow eller to i måneden (sånn ernæringsmessig sett), men sjokolade tåler sånne små fem-kilos monstervalpen veldig veldig lite av, og siden jeg vet at ting skjer selv om man prøver å være den beste hundeeieren man kan være (les bare hvordan det gikk i august i fjor her), så kjøpte jeg denne. En glasskål med lokk som er tung og stødig og robust og utenfor en monstervalp sitt interessefelt.
Så en gang her og der har jeg fylt den opp med andre ting enn sjokolade fordi jeg har tenkt at det er synd at den ikke blir brukt mer enn en gang i halvåret. Og i dag innså jeg at jeg faktisk har begynt å like den også!
Jeg var til og med på butikken bare for å finne Smurf (min store fallgruve i mitt ellers sunne kosthold) og sukkerfrie greier til å ha i den. Jeg føler meg plutselig så voksen (bortsett fra Smurf’en da) og lurer på om jeg ikke skal begynne å ønske meg servise og. Om fire-fem-sju år kanskje.
I’m not one of those girls who appreciate fine porcelain when I see it and I will never be the one that spends my money on plates for dinner parties. I collect Moomin cups and that’s about it. But a few months ago I bought this glass bowl to prevent the monster puppy to get to the chocolate (she doesn’t care about rules when I leave the room, part of which makes her a monster puppy), and today I realised.. I actually like it! Here filled with sugar free sweets and Smurf (my guilty pleasure these days), I feel so grown-up now (if you ignore the fact that I’m filling the glass bowl with sweets and not belgian chocolate).
Mira Jakobsen 